Ja ubegripelig er akkurat det er det rette ordet... Man kan liksom ikke forstå at dette er sant. Jeg har lenge tenkt å gå inn å legge igjen beskjed hos deg men det har bare ikke blitt tid til det. Men på en dag som denne har jeg oppfordret meg selv og andre til å gjøre ting jeg har utsatt altfor lenge. Tusen takk for alle hilsner du har lagt igjen hos meg. Er innom bloggen din og titter ofte og liker den veldig godt selv om jeg ikke er så flink til å legge igjen spor etter meg. Hadde vært utrolig hyggelig å treffe deg en gang. Fikk dessverre ikke hilst på så mange på Glansdagen da jeg jobbet første del av dagen og måtte gå hjem med migrene før festlighetene startet. Har tenkt å invitere deg på et lite intimt bloggtreff hos meg utover høsten og tar kontakt hvis du kunne hatt lyst til å komme. Klem fra Connie
Tusen takk for kjempegod og fin kommentar når jeg ender opp med å vrenge sjela mi for verden. Om det er noen mening i det - er det å vise ansikt for andre jeg vet er i samme frustrende situasjon. Nesten som en politisk agenda - det er sånn jeg har valgt å takle det fra den første perioden. Om noen kan vise et flink-pike-ansikt som har fått livssituasjonen sin snutt på hodet og - så har jeg tenkt at det kan jeg gjøre det, prøve å sette ord på det, bidra til forståelse - og ikke minst være noe i form at at andre kan tenke det er ikke bare meg.
Jeg ser at bloggverden begynner å røre på seg - og jeg blir nesten litt småstøtt. I hvert fall ble jeg det på søndag (og jeg valgte å slette de som blogget om feriebilder og ostesmørebrød fra bloggrollen min). Nå begynner det vel kanskje å normalisere seg for mange igjen - men jeg er ikke der. Setter pris på at jeg bare finner et lys her inne hos deg - på en litt rar måte. Kanskje du skjønner hva jeg mener.
Jeg kjente ikke noen der. Men jeg er dekket i sorg og avmakt. Godt å kunne dele det her i bloggland.
SvarSlettKlæm <3
SvarSlettJa ubegripelig er akkurat det er det rette ordet... Man kan liksom ikke forstå at dette er sant.
SvarSlettJeg har lenge tenkt å gå inn å legge igjen beskjed hos deg men det har bare ikke blitt tid til det. Men på en dag som denne har jeg oppfordret meg selv og andre til å gjøre ting jeg har utsatt altfor lenge. Tusen takk for alle hilsner du har lagt igjen hos meg. Er innom bloggen din og titter ofte og liker den veldig godt selv om jeg ikke er så flink til å legge igjen spor etter meg. Hadde vært utrolig hyggelig å treffe deg en gang. Fikk dessverre ikke hilst på så mange på Glansdagen da jeg jobbet første del av dagen og måtte gå hjem med migrene før festlighetene startet. Har tenkt å invitere deg på et lite intimt bloggtreff hos meg utover høsten og tar kontakt hvis du kunne hatt lyst til å komme.
Klem fra Connie
klem <3
SvarSlettTusen takk for kjempegod og fin kommentar når jeg ender opp med å vrenge sjela mi for verden. Om det er noen mening i det - er det å vise ansikt for andre jeg vet er i samme frustrende situasjon. Nesten som en politisk agenda - det er sånn jeg har valgt å takle det fra den første perioden. Om noen kan vise et flink-pike-ansikt som har fått livssituasjonen sin snutt på hodet og - så har jeg tenkt at det kan jeg gjøre det, prøve å sette ord på det, bidra til forståelse - og ikke minst være noe i form at at andre kan tenke det er ikke bare meg.
SvarSlettJeg ser at bloggverden begynner å røre på seg - og jeg blir nesten litt småstøtt. I hvert fall ble jeg det på søndag (og jeg valgte å slette de som blogget om feriebilder og ostesmørebrød fra bloggrollen min). Nå begynner det vel kanskje å normalisere seg for mange igjen - men jeg er ikke der. Setter pris på at jeg bare finner et lys her inne hos deg - på en litt rar måte. Kanskje du skjønner hva jeg mener.
Takk for at du er du ;).
Stor klem til deg med ønske om at du og dine har det bra, vennen!
SvarSlettJa det er så frygteligt! Jeg var på den Norske Ambasade i København igår med en buket roser, det var så intenst!
SvarSlettJeg har givet dig en BlogAward, som du kan se på min blog.
Kærligst Trine-Emilie